mandag 13. januar 2014 Ledelse
Her forleden spurte min leder meg: “Hva trenger du fra meg?” Jeg var ikke forberedt på spørsmålet. Jeg var ganske klar på hvilke forventninger jeg hadde til meg selv og min egen prestasjon, og svarte at det jeg egentlig trengte fra min leder var oppmuntring og oppfølging (påminnelser) i forhold til hva jeg ønsker å oppnå.
Min leder trakk på smilebåndet og sa noe sånt som: “Så du trenger oppmuntring og påminnelse. Da lurer jeg på hvordan du reagerer når jeg sier at det jeg har tenkt er å stille krav til deg!”
Hmm. Hvorfor føltes det så rart å høre det? Hun ville stille krav til meg. Selvfølgelig ville hun det – hun er avhengig av og ansvarlig for min prestasjon. Men det er noe som ikke stemmer. Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg vil reagere når jeg blir stilt krav til.
Det går noen dager før det går opp for meg: Når jeg tenker gjennom mine 14 yrkesaktive år så innser jeg at jeg aldri har hatt en leder som har stilt tydelige krav!
De resultatene jeg har oppnådd kommer nok mer av hvilke krav jeg har stilt til meg selv, kombinert med endel veiledning og støtte fra ledere og andre kolleger selvsagt. Men i forhold til ledere som utfordrer og er tydelige på krav har jeg egentlig ingen rollemodeller!
Kanskje er det da ikke så rart at jeg ikke er så flink på dette selv.
Gjennom ledertreningen i 2013 har jeg lært at å være tydelig på forventinger er en god ting. Jeg vet at man presterer bedre gjennom å bli pushet og utfordret på den riktige, positive måten. Men jeg mangler førstehånds erfaring med denne typen utfordrende ledelse.
Derfor er det vanskelig; det er vanskelig for meg å si hvilke forventinger jeg har til mine medarbeidere. Jeg kjenner ikke ordene.
Hvorfor er det sånn? Hvorfor stiller så få av oss krav? Er vi redde for å bli misslikt – må vi alltid være så snille? Er vi redde for å bli stilt krav til selv?
Dette har jeg tenkt å gjøre noe med! Jeg tror til og med noen savner at jeg stiller litt flere og tydeligere krav til dem. Og nå som jeg har en leder som har lovet å stille krav til min prestasjon kan jeg kanskje endelig få en god rollemodell for dette også.
I 2009 snakket jeg om at jeg ville være en “gjetende” leder. I løpet av 2012/2013 ble min forståelse for denne typen motiverende ledelse mere nyansert. En gjeter må også stille krav til dem han passer på, og være tydelig på hva han forventer. I 2014 har jeg satt meg nye mål, og jeg vil forsøke å bli en sånn leder som jeg selv aldri har hatt, men bare hørt om.
PS: Jeg håper mine tidligere ledere som leser denne posten ikke føler seg støtt, men tar dette som konstruktiv feedback. Måten jeg skildrer det på er min opplevelse, eller snarere min hukommelse av min opplevelse. Hvis du kan bruke dette til noe positivt så gjør det – det er opp til deg.