søndag 26. juli 2015 Jobb Personlig utvikling Softskills
I november i fjor skrev jeg om hvordan jeg hadde oppdaget at jeg hadde lidd av kronisk stress, og om hvordan jeg var i ferd med å jobbe meg ut av det. Det gikk bra en stund, men hva skjedde så?
Med oppkjøpet av firmaet ble det endel usikkerhet knyttet til jobben, og etterhvert en mer komplisert arbeidssituasjon. Dette førte stresset tilbake - med økt styrke - og nå kan jeg ikke lenger holde på på samme måte. Før sommeren var jeg rett og slett utbrendt.
Jeg skriver som vanlig denne bloggposten mest for min egen del; for å sette ord på tankene, og for å ha noe å se tilbake på. Innholdet er høyst personlig. Men jeg tror også det er sundt å snakke litt mer om stress i bransjen vår, og håper mine erfaringer kan være til hjelp for andre som står i fare for å havne i samme situasjon - eller som allerede er det.
I vår har jeg vært endel plaget av hodepine, av en art jeg ikke har opplevd før. Jeg har hatt problemer med å konsentrere meg, og har ofte følt meg urolig. Hjemme har familien opplevd meg som fraværende, og jeg har hatt søvnproblemer.
Det som til slutt fikk meg til å innse at dette var alvorlig var da jeg fikk en skikkelig smell i ryggen. Venstre skulder og nakken låste seg helt opp tre ganger i løpet av en måneds tid. Jeg fikk også en irriterende krampe i det venstre øyet. Da tok jeg ut sykemelding og søkte hjelp.
Det er også ganske tydelig å se at jeg har vært stressa de siste par årene ut fra aktiviteten på denne bloggen. Klikk her for større bilde.
Gjennom to uker sykemelding og tre uker sommerferie har jeg reflektert mye over situasjonen min, og hva som er årsaken til at jeg er kronisk stresset. Dette kan jeg si mye om, men jeg tror rotårsaken er følgende:
Jeg har et supermannkompleks! Jeg føler et ansvar for å løse alle uløste problemer jeg ser, og helst å løse dem på en "perfekt" måte. Jeg tror jeg kan klare alt, og har mye stolthet. Og når jeg så ikke strekker til får jeg dårlig samvittighet som tærer på selvbildet over tid. Dette har vært endel av meg sålenge jeg kan huske, men det fungerer dårlig når man forsøker å strekke seg over for mye - når det er et gap mellom forventingene jeg har til meg selv og hva jeg reelt kan klare.
Det er ikke lett for meg å innrømme det, men jeg er også en People-Pleaser (aka. flink-pike-syndromet). Jeg er stadig oppmerksom på hvordan andre oppfatter meg, og blir stresset om noen får et "galt" bilde av meg, om det oppstår en konflikt, om jeg må si NEI, eller på andre måter ikke lever opp til forventninger som jeg tror andre har til meg. Jeg er ikke redd for å si meningen min - jobben krever det - og dermed potensielt skape en konflikt, men når jeg så gjør det så tærer det hardt på energireservene mine.
Denne delen av min personlighet er nyere. Tidligere var jeg langt mindre opptatt av hva andre tenkte om meg, og dette er noe jeg tror har kommet snikende i løpet av de siste årene. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg liker det dårlig.
Supermannkomplekset og People-Pleaser-personligheten har gjort at jeg har brukt opp alt overskuddet mitt i forsøk på å gjøre mer enn jeg klarer, fått dårlig samvittighet for å ikke strekke til, og så gått i lang tid på kun spareblus. Dette blir man syk av!
Denne gangen tar jeg stresset svært alvorlig. En seriøs endring må til. Og dette blir kanskje den vanskeligste oppgaven i mitt liv. For jeg tror jeg må forsøke å endre aspekter ved selve personligheten min.
Jeg har en plan.
Det første jeg gjorde var som sagt å sykemelde meg i noen uker for å få litt avstand til jobben. Samtidig begynte jeg å få benhandling av rygg og nakke hos en kiropraktor. Etterhvert vil jeg også bruke en fysioterapeut. Dette er for å rette opp i de fysiske plagene stresset allerede har gitt meg.
Dernest er det viktig å få nok søvn! Jeg jobber nå med å være strengere med meg selv; legge meg til fast tid hver kveld, også i helgene. Søvn er essensielt for å gjenoppbygge både fysisk og psykisk energi etter en lang dag.
Kostholdet er heller ikke uviktig. Jeg trenger ikke gjøre noe radikalt, men vil passe på at jeg spiser bra og variert.
Og så begynner jeg med et par ting som motvirker stress ved å aktivere det parasympatiske nervesystemet (motsatsen til det sympatiske systemet, som trigger fight-or-flight): Meditasjon og pusteøvelser. Jeg satser på å begynne med 20 minutter daglig meditasjon, og er godt i gang med noen enkle pusteøvelser som jeg kan gjøre hvor som helst og når som helst.
Det som er litt mere ullent er det mentale. Noe av det viktigste er dette med dårlig samvittighet. Jeg må fortelle meg selv (igjen og igjen og igjen og...) at jeg ikke behøver å få dårlig samvittighet for det jeg ikke makter, og at jeg ikke er avhengig av andre personers positive eller negative tanker om meg. Og at det virker mot sin hensikt å tenke at en har så dårlig tid hele tiden.
De tingene jeg burde få dårlig samvittighet for (om jeg ikke gjør dem) må jeg gjøre med én gang. Unngå dårlig samvittighet ved å ikke utsette ting.
Det mest konkrete jeg kan gjøre er kanskje å forsøke å forholde meg til jobben som en jobb - om du forstår hva jeg mener? Gi den alt mitt fokus fra 8 til 4, men så gjøre hva jeg kan for å ikke tenke på jobb utenom det. Ikke sjekke jobbmailen hele tiden for eksempel. Prioritere familien. Og ikke minst prioritere meg selv.
Så jeg må endre endel vaner. Rydde i livet. Siste uken i ferien har jeg ryddet skapet mitt på badet, hjemmekontoret, boden og klesskapet. Kastet masse gammelt skrot. Det gir også energi.
I morgen begynner jeg på jobb igjen. Og jeg gleder meg. Til å gjøre ting anderledes. Til å få kontroll over følelsene mine og bli meg selv igjen.
Det blir nok ikke bare lett, men jeg skal klare det!
Noen ressurser som har hjulpet meg å se problemene mine klarere, og som har gitt meg noen verktøy for å løse dem:
• Boken Superhumans Guide to Life-Work Balance and Burnout Prevention. Bildet i starten av bloggposten er lånt fra bokomslaget.
• Videoen How To Stop Caring What People Think Of You
• Videoen How To Meditate - The No Bullshit Guide to Meditation
(De to videoene er fra Actualized.org, som har 80+ timer gratis inspirasjonsvideoer om hvordan man kan ta tak i livet sitt.)