lørdag 22. november 2014 Jobb Personlig utvikling Softskills
Mange yrker kan være stressende. Jeg har alltid sett på meg selv som en ganske rolig fyr som nesten aldri stresser, men stress kan ta selv den beste.
I mitt tilfelle burde det at jeg ikke har skrevet en bloggpost på et halvt år være et hint - når jeg normalt sett poster nesten hundre artikler i året.
I år har jeg vært stressa. Men det tok lang tid før jeg skjønte at det var det jeg var. Det som etterhvert fikk meg til å skjønne at noe var galt var at jeg så at enkelte reagerte anderledes på ting jeg sa enn hva jeg forventet. Stresset mitt gjorde kommunikasjonen min uklar, og jeg fremstod ikke sånn som jeg trodde at jeg gjorde.
Etter at jeg begynte å reflektere over hvordan jeg hadde det så måtte jeg innrømme for meg selv at noe var galt. Jeg var irritabel, og hadde store problemer med å konsentrere meg. Jeg var rastløs, jeg hadde en vedvarende følelse av uro.
Og som sagt hadde jeg sluttet å blogge, og fant ikke tid til å hobbyprogrammere på fritiden. I stedet brukte jeg mye tid på å se TV-serier. Jeg har sett noen fantastiske serier i år, som Being Human, Doctor Who, Torchwood, Hemlock Grove, Broadchurch, Misfits, Carnivàle, Continuum, Hell on Wheels, Penny Dreadful, Ray Donovan, The Newsroom, og akkurat nå ser jeg American Horror Story. Jeg orket ikke tenke - i stedet måtte jeg slappe av med filmatisert virkelighetsflykt.
(Jeg har lest et par gode bøker i år også forresten, men det er jo ikke uvanlig. Liker du grøssere kan jeg anbefale Doctor Sleep av Stephen King, eller en Zombie-roman som heter The Girl with All the Gifts.)
Det er vanskelig å si akkurat hva som gjorde meg stresset. Én årsak kan ha vært at jeg bestemte meg for å skrive en bok. Jeg gjorde en hel masse research, og føler meg nå som et vandrende trivia-leksikon om programmeringens historie. Men jeg kom aldri orntlig igang med selve skrivingen - og det stresset meg.
En annen forsterkende faktor var nok at jeg kuttet ut røyk OG snus.
Men den viktigste årsaken var nok noe annet. Stresset er først og fremst knyttet til jobben min. For snart to år siden gikk jeg inn i ledelsen i PSWinCom, men av ulike årsaker har jeg ikke fått nok ro og stabilitet til å finne min rolle orntlig. Derfor har ikke opplevd så mye mestringsfølelse, og har ikke følt at jeg har vært like verdifull som tidligere.
Det er en kjent sak at det er vanskelig å kombinere rollen som leder med det å være en utvikler. Internett er fullt av bloggposter om utviklere som har fått lederansvar og som sliter med det. Årsaken er konflikten mellom Manager's schedule og Maker's schedule som blant andre Paul Graham har skrevet om. Likevel forsøkte jeg nettopp dette - å være en god leder men samtidig fortsette å være en dyktig utvikler.
Resultatet ble stress.
Jeg diagnostiserte meg selv som kronisk stresset i august. Det er først nå, tre måneder senere, jeg føler stresshormonene har forlatt kroppen. Jeg begynner å få kontroll på egne oppgaver, og gleder meg til jobben på en ny måte.
Problemet når man stresser, i alle fall er det sånn for meg, er at man tenker på alt man skulle ha gjort. Hodet er fullt av ting, og det blir vanskeligere og vanskeligere å være i nuet og å få noe gjort. Triks nummer én for å få kontroll over stresset er derfor å tømme hjernen.
Og hvordan gjør man det? Jo, man må lage seg et system. Man må "fange" alle tingene man skal huske på et sted hvor man vet at man kommer til å se. Absolutt ALT må skrives ned. Dette er essensen i prosesser som Getting Things Done (GTD). Jeg har nå lest GTD-boken, og laget meg et trello-board hvor jeg samler alt jeg må huske som har med jobben å gjøre. Ingen løse tråder blir liggende i innboksen lengre, ingen lister eller notater på pulten jeg må huske å se på, ingen ting jeg må holde i hodet.
Og hver dag prosesserer jeg trello-listene og finner ut hva jeg skal gjøre denne dagen. Jeg har forsøkt dette før, men har ikke gjort det gjennomført nok - det har alltid vært noen ting som har blitt liggende andre steder eller som jeg bare har husket på. Og det koster masse mental energi. Men nå fungerer det, og resultatet har forbløffet meg...
Jeg er MYE roligere nå, selv om jeg har mange småting jeg må få gjort. Jeg har sluttet å utsette ting, klarer å fokusere, og føler meg veldig produktiv. Får jeg en ny tanke om ett eller annet som er jobbrelatert, så legger jeg det i innboksen på trello-boardet. Hjernen vet at jeg kommer til å prosessere det senest neste dag, og tillater meg å slippe tanken helt.
Det har også hjulpet meg å snakke om stresset. Og jeg har vært så heldig at jeg har flere som har gitt meg gode tips til hva som kan hjelpe. Som for eksempel å gi litt blaffen! Godt nok er ofte godt nok - alle ting i livet er ikke like viktig. Du trenger ikke alltid gjøre ditt beste: Noen ting kan du gjøre 100%, andre ganger holder det faktisk å yte 60%.
Det var sjefen min som kom med det tipset :)
Jeg føler jeg er tilbake nå. Så lenge jeg følger GTD-prosessen min fullt ut tror jeg ikke de skadelige stress-tankene kommer tilbake. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke kommer til å stresse innimellom, men noe stress er bare bra - det er det kroniske stresset, når man aldri kommer på høyden igjen, som er skummelt.
Jeg har begynt å hobbyprogrammere litt igjen også. Litt i rykk og napp, for TV-seriene frister fortsatt, men jeg stresser ikke med det.
Dermed kommer jeg sikkert til å begynne å blogge endel igjen. Men jeg kjenner at jeg gir blaffen i om jeg kommer til å blogge så mye som tidligere. Det er snart desember også, og de siste årene har jeg hatt forskjellige julekalender-konsepter på bloggen. Det er sikkert mange (meg selv inkludert) som har hatt forventninger til at jeg skal gjør noe i år også. Men det har jeg jo ikke hatt overskudd til å forberede, og igjen klarer jeg å gi blaffen. Det er befriende!