fredag 22. februar 2008 Off topic
På onsdag var det klimadebatt på Holmgang. Utgangspunktet for debatten var Fremskrittspartiets stilling i det politiske Norge som det eneste partiet som ikke tar konklusjonene i FN's klimarapport som absolutte sannheter.
En av de tingene programmet etter min mening viste klarest var hvor splittet forskermiljøet er i klimaspørsmålene - eller kanskje "splittet" ikke er det rette ordet, det passer bedre i den politiske verden - la oss heller si at det finnes mange ulike meninger.
Ikke alle er enige
Det var fem eksperter til stede. To støttet klimarapportens utsagn om at det er svært sannsynlig at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og to var sterkt kritiske til det samme. En av de som var kritiske var faktisk en av de fagfolkene som var med å utarbeide FN-rapporten. Hans innvendinger underveis i prosessen hadde derimot ikke kommet med. Han hadde bedt om å bli strøket fra listen over bidragsytere, men ikke fått invilget dette heller.
Den andre forskeren som var sterkt kritisk var arbeiderparti-politiker. Han hadde blitt bedt om å holde en presentasjon om klimaspørsmålet for partiet, og satte seg da inn i rapporten. Den inneholdt så mange mangler og direkte feil, sa han, at han snudde i klimaspørsmålet. Han stilte seg tvilende til om vi opplever en oppvarming av klimaet i det hele tatt.
Tvil er viktig
Den femte forskeren sa rett og slett at han var usikker på hvem som hadde rett. Og hans poeng er veldig viktig - tvilen er vitenskapens viktigste verktøy. I politikkens verden er det derimot ikke rom for tvil, og det kom også veldig klart frem i går. Flere ganger det siste året, og senest nå i Holmgang, har vi hørt politikere si at klimadebatten er over, konklusjonen er nådd, og nå er det på tide å gjøre noe. Dette er et retorisk knep for å kneble motstanden, og står i sterk kontrast til det vitenskapen står for.
Den femte forskeren var også opptatt av en annen ting: Krisemaksimering. Uansett om vi står overfor klimaendringer eller ikke, og uansett om de er menneskeskapt eller ikke, så mente han at reaksjonene fra verdens politikere og miljøorganisasjoner er sterkt overdrevet. Konsekvensene blir ikke så store som f.eks. Al Gore uttrykker i sin film.
Han trakk også frem endel feil fra argumentene om klimaendringer. F.eks. kunne han fortelle at det ikke er riktig at bestanden av isbjørner er i tilbakegang slik som det har vært hevdet - den er større enn noen gang tidligere siden vi begynte å følge med (hvis jeg husker riktig).
Politikere
Politikerne har to oppgaver; de skal komme opp med en plan for hva vi bør gjøre, og de skal gjøre alt de kan for å engasjere folk til å gå for deres plan. De demokratiske kreftene vil så plukke ut den eller de planene som folk har størst tillit til.
Når dette er jobben deres så blir det i alle fall for meg tydelig hvorfor det er nødvendig for politikere å se svart/hvitt på ting. For det første må de ikke vise tvil i forhold til sin egen plan, og for det andre må de så tvil om motstanderens planer. De er i en stadig konflikt.
Da synes jeg faktisk FrP har det mest ærlige ståstedet. De sier de vil ta inn over seg begge sidene i forskningsdebatten. De har konkrete mål for å bedre klimaet (i følge dem har ikke regjeringen noen konkrete mål), men vil ikke binde seg opp til enorme tiltak som det kan vise seg ikke har noen effekt. FrP ønsker å være fleksible i forhold til vitenskapen.
På denne måten får jo FrP også støtte fra dem som ikke tror på FN's klimarapport, ettersom de er de eneste som har beveget seg bort ifra å se på den som en bibel. Motstanderne kaller da FrP for "populistiske", men det blir jo bare komisk, når hele parlamentarismen vår baserer seg på nettopp populisme.
Regjeringspolitikernes kritikk av FrP og de tvilende forskerne var til syvende og sist et tragisk skue. Det politiske språket egner seg dårlig i spørsmål hvor det kan svare seg å holde et åpent sinn, og de endte opp med å motsi seg selv gang på gang. F.eks. er var det bare bra at man fortsatte å diskutere vitenskapen, men man måtte ikke lytte til dem som mente noe annet enn FN's rapport.
Les også Klimadebatten er ikke i boks og Vi lever i en istid.