torsdag 18. januar 2007 Off topic
Dette er en oppfølging av artikkelen Fri Vilje - inspirert av den påfølgende diskusjonen valgte jeg å fordype meg og skrive litt mer om emnet...
Så.., FRI VILJE! For å behandle dette spørsmålet må vi først diskutere om naturens lover gjør at vi lever i en kausalt deterministisk verden, samt gjøre oss opp en mening om forholdet mellom frihet og kausalitet. De ulike filosofiske retningene er uenige om alle hendelser er deterministiske eller ikke (determinisme vs. indeterminisme), og også i spørsmålet om frihet kan sammeksistere med determinisme eller ikke (kompabilitetisme vs. inkompabilitetisme).
Sånne som meg - harde determinister - argumenterer for at universet er deterministisk OG at dette gjør fri vilje umulig som et reelt fenomen.
For å være helt sikker på at jeg har alle med meg; kausal determinisme er oppfattelsen av at alle hendelser nå og i fremtiden er forutbestemt av hendelser i fortiden kombinert med naturlovene. Årsak-virkning sier vi ofte.., grunnleggende fysikk altså. Åtterballen (biljardkule) beveger seg bortover bordet (nå) fordi den ble truffet av den hvite kula (fortid). Vet vi farten på den hvite kulen, vinkelen den traff med, eventuell spinn, plasseringe på bordet samt alle andre forhold som kan påvirke kulene (naturlovene) så kan vi i følge kausalitet med sikkerhet si om åtterballen vil lande i lommen eller ikke (fremtid).
Hvis åtterballen kan bevege seg bort til lommen selv, uten ytre påvirkning, så har vi et system uten årsak - og dermed mulighet for fri vilje, slik jeg ser det.
Pro fri vilje - vi kan selv ta valg
Det finnes dem som aksepterer at vi lever i en deterministisk verden, men som likevel mener at fri vilje eksisterer. Kjente kompabilitister er f.eks. Thomas Hobbes og Daniel Dennett. Jeg føler derimot at disse folkene enten definerer fri vilje på sin helt egen måte som gjør at det egentlig ikke er snakk om fri vilje i det hele tatt - eller de velger sin posisjon av andre årsaker, som f.eks. psykolog og filosof William James.
James sa han trodde på fri vilje av etiske årsaker, selv om det ikke fantes noen vitenskapelig grunn til å tro det. Han sa at determinisme undergraver troen på at vi kan skape en bedre verden gjennom våre handlinger, og at fri vilje derfor må eksistere - noe som ikke er noen årsak i det hele tatt, bare en grunn til å la være å snakke om det.
Andre hevder at pga. kaos og tilfeldigheten man observerer i kvantefysikken så kan ikke alt utledes av fortid/nåtid. Og siden dette kan føre til hendelser/avgjørelser som er "uventede" så hevder de at vi har fri vilje.
Det første problemet med dette er at tilfeldighet ikke er noe mer fri vilje enn absolutt kausalitet - det betyr bare at vi ikke kan utlede fremtiden, ikke at den påvirkes av noe annet enn ytre stimuli. For det andre virker det ikke som om den tilsynelatende tilfeldigheten vi ser på kvantenivå har noen relevanse på makroskopisk (les: høyere) nivå. Dessuten kan det godt tenkes at det vi oppfatter som tilfeldighet på kvantenivå ikke er tilfeldig i det hele tatt, men styrt at lover/kausalitet som vi ikke har mestret enda (ref: den frie subatomiske viljen).
Libertarianistene tror også på fri vilje. De ser at fri vilje ikke er kompatibel med determinisme og forkaster den dermed. De argumenterer i stedet for en eller annen form for indeterminisme som muligjør fri vilje. Slik vi kollektivt ser på verden i dag blir denne posisjonen metafysikk - noe utover naturen - og mange religiøse har denne oppfatningen (mer om religioner lengre nede).
Contra fri vilje - vi bestemmer ingen ting
Inkompabilitister forstår begrepet fri vilje som det at mennesket er den originale, eller ultimate, årsaken til hans handlinger. For å være ansvarlig for en handling må du være den første årsaken til handlingen (ref. åtterballen som beveget seg selv). Hvis verden er deterministisk så gjøres menneskets valg basert på hendelser utenfor hans kontroll, og han kan derfor ikke ha fri vilje.
Eller for å formulere det som Carl Ginet: Hvis verden er deterministisk så har vi ingen kontroll over hendelsene som førte til vår tilstand nå, og ingen kontroll over naturlovene. Siden vi ikke har kontroll over dette, så kan vi heller ikke ha noen kontroll over konsekvensene av disse hendelsene. Sidene våre valg og handlinger i øyeblikket - i følge determinismen - er de nødvendige konsekvensene av fortiden og naturlovene så har vi ingen kontroll over dem, og dermed ingen fri vilje.
Dette kalles konsekvensargumentet, og er vel så mye en forklaring av hva vi legger i begrepet fri vilje som en forklaring på hvorfro vi ikke har det.
Og det er denne forklaringen som gjør at vi sier at de som mener vi har fri vilje men også mener vi lever i en deterministisk verden må tro på "fantastiske/magiske egenskaper". Vi sier at gitt en situasjon (du sitter på en restaurant) så er du også gitt utfallet (du bestiller biff). Skru tiden tilbake, sett alt opp på nytt slik det var, og du vil gjøre nøyaktig det samme igjen. Selv om din bevissthet tror at du hadde et reelt valg, og du hardnakket hevder at du godt kunne ha bestilt kylling, så kunne du ikke det. "Magikerne" mener du har det valget.
Eller som Arthur Schopenhauer sa det, "You can do what you will, but in any given moment of your life you can will only one definite thing and absolutely nothing other than that one thing."
På dette tidspunktet "bakker" ofte kompabilitister ut og sier at det var ikke det de mente - kun at fri vilje er muligheten til å velge noe annet under andre omstendigheter, og det er jo i praksis det samme som å innrømme at man ikke har fri vilje.
Andre synspunkt
Filosofen John Locke sier at begrepet fri vilje ikke gir noen mening i det hele tatt, og David Hume hevder også at hele saken om fri vilje bare er en begrepsdebatt. Han sier at det vi kaller fri vilje kommer av at den opplevelsen vi har når vi velger å gjøre ting, men at vi når vi reflekterer over dem innser at de var nødvenige og forutbestemt.
Emergence er et begrep som omhandler komplekse systemer, og kan løst oversettes som "når ting gradvis oppstår". Ta f.eks. spill som sjakk eller Go, hvor man har strenge regler, all informasjon om spillets tilsand er tilgjengelig til enhver tid (ingen skjulte kort), og det ikke finnes noen tilfeldigheter (terning) - slike strategispill, som styres av deterministiske regler, kan likevel ha et ekstremt høyt antall hendelser og tilstander.
Dette brukes ofte feilaktig som et argument for fri vilje. Emergence argumenterer nemlig for hvordan illusjonen fri vilje oppstår.., basert på deterministiske regler utvikler det seg tilnermet uendelig mange, uberegnelige tilstander. Men, hvis man hadde hatt kontroll over alle disse tilstandene så ville man likevel kunne forutse hvilke valg man ville ta - i denne teorien sier man et fri vilje tilsynelatende virker uforutsigbar, men i realiteten ikke er det.
Psykologi - et lite sidespor
En annen ting man ofte drar inn i denne debatten er et fenomen som kommer fra psykologi og hjerneforskningen - nemlig det at avgjørelser som man føler tas av bevisstheten faktisk tas av underbevisstheten før bevisstheten aktiveres. Valget kan også være grunnet i helt andre ting enn det man selv er overbevist om var grunnen for at en tok valget..; underbevisstheten tar et valg for oss, bevisstheten finner en akseptabel grunn til at valget ble gjort og overbeviser seg selv om at det var derfor man tok valget.
Dette har derimot ikke så mye med muligheten for fri vilje å gjøre - det man sier er bare at hvis fri vilje er mulig så er det ikke sikkert man er bevisst på valgene man gjør likevel. Men interessant er det jo...
Moral - enda et lite sidespor
Jeg har vært en determinist så lenge jeg kan huske, og trodde lenge at dette med fri vilje var like klart for de fleste andre som det var for meg selv. Min oppfatning av religion og spesielt av moral og begrepene rett og galt har derfor vært farget av min oppfatning veldig lenge, så jeg ser ikke noe uforenelig eller problematisk med mitt ståsted.
Men det er det jo andre som gjør. Problemet med fri vilje er at hvis vi ikke har det så kan vi vel egentlig ikke stilles til ansvar for våre handlinger i samme grad heller - dette er den normale oppfattelsen. Men begrepet ansvar mister også sin betydning i denne sammenhengen.
Moral er et system som styrer individers relasjon med hverandre, og er derfor like reelt for oss som alle andre slike fenomener. Hvis noen dreper et annet menneske så skaper han en usikkerhet og utgjør en trussel for en viss gruppe mennesker. Dette gjør at disse individene bør eliminere denne trusselen ved å uskadeligjøre ham på en eller annen måte - alt fra rehabilitering til dødsstraff.
For folk flest dukker dette derimot opp som en følelse av et ønske om å straffe morderen, et ønske om å gjøre ham vondt. Og dette er virkemiddelet naturen bruker i dette systemet.
Men dette var ikke ment å skulle være en artikkel om moral.., la oss gå videre til det siste avsnittet:
Religion - en viss uenighet
De ulike religionene har ulike oppfattninger knyttet til deteminisme og fri vilje - selv innenfor en og samme religion er det store forskjeller. I Hinduismen har man seks ulike retninger som er sterkt uenige: Samkhya-retningen sier f.eks. at materie/den fysiske verden er uten frihet, og at sjelen ikke kan påvirke hendelser i den virkelige verden. Yoga-retningen sier at kun Ishvara (Gud) har frihet, og at menneskenes følelser, tanker, handlinger og vilje er styrt av deteminismen.
Følgende sitat illustrerer forholdet mellom fri vilje og disse hinduistiske oppfattelsene:
"Therefore we see at once that there cannot be any such thing as free-will; the very words are a contradiction, because will is what we know, and everything that we know is within our universe, and everything within our universe is moulded by conditions of time, space and causality. ... To acquire freedom we have to get beyond the limitations of this universe; it cannot be found here."
Andre retninger i Hinduismen representerer derimot en sterk tro på fri vilje, og Karma-begrepet er basert på dette.
I buddhistisk filosofi er kausal determinisme en av grunnpilarene, men selv om det er en viss uenighet tror buddhismen på fri vilje - igjen sies det at fri vilje er nødvendig for moralsk fremgang og at vi derfor må ha det.
I jødisk filosofi sier man at Yechida, den delen av sjelen som er direkte knyttet til Gud, har evnen til å gjøre et fritt valg. For Gud er i følge dem den eneste som ikke er pålagt kausalitet. Fri vilje hører altså ikke til den fysiske verden, men er en del av Gud.
Innen kristendommen sier også de fleste at man har en fri vilje, men troen på at Gud kan forutse alt kommer i konflikt med dette. Det at Gud vet alt som kommer til å skje er i prinsippet det samme som å si at verden er deterministisk - at alt er forutbestemt - og da kan man jo ikke gjøre noen reelle valg. Noen kristne løser dette ved å si at Guds allivitenhet ikke omfatter fremtiden, men jeg oppfatter ikke det som en utbredt holdning.
Vel, det var min oppsummering om temaet fri vilje, godt farget av mine egne synspunkter selvfølgelig. Alle som vil er mer enn velkomne til å komme med sine egne synspunkter.
--
Kilde: Free will. (2007, January 16). In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 06:03, January 17, 2007, from
http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Free_will&oldid=101180634
Anbefaler også: Artikler om Fri Vilje på Ars Ethica.