fredag 14. desember 2012 Julekalender Meninger
På NDC i år så jeg Bodil Stokke (@bodil) holde en meget god presentasjon av webutvikling med Clojure (se video her). Hun vet åpenbart hva hun driver med – utvikllingsmiljøet hun hadde laget for anledningen var imponerende. Hun var litt skeptisk da jeg spurte - "Isj, på norsk?" - men jeg fikk henne til å bidra med en blogpost til julekalenderen til slutt. Resultatet ble et kontroverielt kåseri.
Hvem er du?
Jeg er den første som stiller spørsmål ved alt som høres dogmatisk og ulogisk ut, og skjønte dermed tidlig at jeg måtte slå fra meg en karriere i politikk og heller bli utvikler. Men det var før Scrum.
Hva er jobben din?
Webtryne og eneste lisper i Arktekk.
Hva kan du?
La meg snu spørsmålet og si at jeg er stolt av å kunne ingenting om Oracle, SAP, Sharepoint og Ruby on Rails.
Hva liker du best med yrket ditt?
At det av og til gir meg anledning til å treffe mennesker som kan få meg til å føle meg dum i sammenligning.
Mennesker er flokkdyr av natur. Vi lever i en konsensusvirkelighet som er mye mer markert enn hos andre dyr på grunn av evnen til å kommunisere idéer ved hjelp av språk. Vi er også pattedyr, så vi har en dyptsittende hierarkimodell som hjelper oss å plassere hverandre innad i flokken. Kombinasjonen av disse gjør at vi kan bli svært ukritiske hva idéer fra høyere oppe i hierarkiet angår, til den grad at hele kulturer ofte blir definert rundt aksiomer som ikke holder vann mot selv den mest banale kritiske analyse.
Denne evolusjonære svakheten vår gjør mennesker flest sårbare for et fenomen som kalles kvakksalveri. Skruppelløse individer kan, uten det minste spor av vitenskapelig metode, overbevise oss om at de merkeligste ting har en reell effekt på den virkeligheten vi opplever. Kanskje det mest effektive verktøyet svindlerne bruker er trender: man rekrutterer individer høyt oppe i hierarkiet for å låne troverdighet til kvakksalveriet sitt, og automatisk har du en stor mengde mennesker som ser opp til vedkommende og etteraper personens tilsynelatende overbevisninger som en selvfølge.
Slik oppstår mange lukrative forretningsmodeller. Om tilogmed Tom Cruise kan akseptere at psykiske lidelser oppstår når engrammer fester seg til sjelen din og må fjernes med regelmessige konsultasjoner med e-meter, da kan det jo ikke være helt bak mål. Dessverre koster konsultasjonene en del, men det er jo verdt det å bli lykkelig.
Mønsteret er ganske tydelig, og skrekkelig effektivt. De fleste av oss er på toppen av alt overbeviste om at vi er for smarte til å la oss lure, noe som gjør oss spesielt sårbare.
Og hvem er vel smartere enn oss utviklere? Alt vi foretar oss—og spesielt det arkitektene og mediestjernene og alle de andre vi ser opp til og gjerne vil bli som foretar seg—må følgelig være bygget på fundamenter stødige som fjell. Fordi vi er de topptrente, høyt utdannede realistene vi er, og det er innlysende at alt vi gjør—spesielt alt de vi ser opp til i bransjen gjør—har vært gjennom en metodisk vitenskapelig prosess før vi er villige til å godta det som annet enn tøv. Ikke sant?
La meg presentere en av verdens mest effektive og velprøvde oppskrifter på kvakksalveri. Du kjenner kanskje igjen mønsteret, og det er ikke tilfeldig. Når noe funker, så gjenbrukes det.
Man starter med en hendig dualisme hvor det gode og det onde er klart definert, slik at man har en felles fiende å samle seg om. La oss kalle fienden, eksempelvis, "Fossefall."
Man trenger så et hellig skrift—et manifest, kan vi kalle det—slik at alle skal vite hva som er rett og hva som er galt, og ikke minst hvem profetene våre er.
Så trenger man et presteskap til å forkynne budskapet og samle inn penger fra de som har gått på. Enda bedre: la oss gjøre presteskapet offisielt, og kreve penger for at prestene skal kunne titulere seg som "sertifiserte."
Man trenger ritualer i massevis. Ingenting styrker troen og samholdet i en menighet mer enn den daglige morgenbønnen, hvor vi samler oss rundt symbolene for det vi står for og lar den sertifiserte mesteren lede oss én etter én i skriftemål.
Absoluttorientert retorikk er avgjørende for å gjøre tvil sosialt uglesett: vår vei leder jo til suksess, og alt annet leder rakt til Fossefall. Du som er så smart ser jo dette. Du vil jo gjøre dette på den smarte måten? Du vil vel ikke at bygget skal bryte? Du vil vel ikke være en cowboyutvikler?
Herifra er det bare å lene seg tilbake og se bankkontoen vokse.
Mønsteret er så gjennomskuelig at det er pinlig. Å tro at en så intelligent gruppe mennesker som oss utviklere kunne falle for noe sånt er så urimelig at det blir latterlig.
Men la oss nå, som alltid, holde oss vitenskapelige og unngå antakelser; la oss observere og trekke konklusjoner på grunnlag av empiriske data. For hos oss observerer vi ingen trender, ingen ritualer, intet presteskap. Prosessene våre er bygget på stålbjelker av metodisk empiri, og vi har ingen snille onkler som sitter på toppen av pyramiden og spiser seg fete på vår iver etter å føye oss inn og få delta i presteskapet og de magiske ritualene som gjør prosjektene våre vellykkede.
Ingenting slikt hos oss.
Du forstår jo at vi vet bedre enn det.