Gorman kaster mobilen [Luke 1, 2012]

Endelig kan jeg kaste mobilen

Jeg digger blogging.  Det er så fint å bare kunne skrive og skrive og ikke trenge å forholde seg til hvem (om noen) som leser det en skriver. Ikke trenger man bry seg stort med hva de måtte mene om det som står heller.   Verste som skjer er at noen legger igjen en sur kommentar eller noe.  Etter å ha startet egen blogg har jeg sluttet med mail og telefon, jeg.  Trenger jo ikke det! Rart å tenke tilbake på gamledager da jeg ringte folk.  Da måtte jeg sitte og vente til de tok telefonen. Ikke var det sikkert at de kom til å ta den en gang!  Hvertfall ikke hvis jeg ringte midt på natta. Da ble de også sure. Fikk jeg napp og noen tok av røret, måtte jeg passe på hva jeg sa, så de ikke ble fornærmet og bare la på røret. Jeg måtte rett og slett ta hensyn. Til andre. Slitsomt.  Nei, blogging er helt klart fremtiden. Løs kobling.  Deilig.  Nei, vent nå litt...

Selv om jeg bruker den betydelig mindre enn før, har jeg selvsagt ikke sluttet med telefon.  "Synkrone" samtaler har sine fortrinn. I vår personlige verden såvel som i dataverdnen.  Likevel merker jeg en veldig iver etter å "kaste telefonen" når det kommer til IT-systemer.  Så mye som mulig skal skje asynkront.  JMS og andre asynkrone meldingskøer er veien å gå.  Da kan vi bare sende hva vi vil når vi vil og ikke trenge å forholde oss til om mottakeren er der, mottar,  eller skjønner innholdet. Hvis mottakeren kræsjer og dør så er ikke det vårt problem.  Vi kan stolt deklarere at "vår del" av applikasjonen fungerte helt fint.  Det er ikke vår skyld at "ABORT"-meldingen ikke ble registrert.  Vi sendte den jo vi! Se her! Det står i loggen: 13:04:57 sendte vi den.  

"Jammen herregud, jeg postet jo på facebook at jeg ikke kunne hente i barnehagen idag, og ba deg hente.  Følger du ikke med eller?"  Visse ting er det greit å ta synkront.  Mye av grunnen til at vi velger asynkrone kommunikasjonsformer i hverdagen er at vi ikke ønsker å forstyrre. Og det er jo en god ting. Det er ikke hyggelig å forstyrre folk med spørsmål som kan vente til de har tid og anledning til å svare.  Men er det like viktig å være høffelig mot et dataprogram som har som oppgave å svare på dine spørsmål? 

Jeg er enig at ingenting kan være bedre enn bare å kunne legge til og fjerne enkeltdeler uten å affektere hvordan systemet fungerer som helhet.  Men man må passe på at man ikke legger opp til situasjoner der "ingen henter i barnehagen, men ingen merker det - annet enn barna".  Med andre ord, systemet tror alt er i skjønneste orden og rapporterer ingen feil, men brukerne får ikke de resultatene de er ute etter.  Det er lett å ende her.  Og det kan være vanskelig å finne ut hva som har gått galt når det skjer.  

Istedenfor å desperat prøve å unngå alle situasjoner der feilmeldinger kan oppstå, burde vi kanskje i større grad tenke ut hvordan vi håndterer feilsituasjonene best mulig.  Ikke skam dere for å "ta et par telefoner" i applikasjonen deres.  Om mottaker ikke tar røret, eller legger på i protest, er det kanskje noe dere bør forholde dere til, om ikke annet for å logge det.  En god feilmelding er å foretrekke fremfor et system som feiler i stillhet.