tirsdag 7. februar 2012 Softwareutvikling
Følgende, lille historie oppstod spontant da jeg på et forum i dag for fjortende gang forsøkte å svare på spørsmålet "hvor lang tid tar det å lære programmering?".
Jonas og Diana står overfor et problem. De bruker begge programmering til å løse problemet. De hadde ikke løst akkurat denne utfordringen før, og måtte lære seg noen nye teknikker for å få det til.
Et halvt år senere står de begge overfor et nesten identisk problem. Jonas repeterer det han gjorde første gangen, og ender opp med omtrent den samme løsningen. Diana gjenkjenner at hun har gjort dette før, husker hvilke svakheter løsningen hun da lagde hadde, og bruker erfaringen til å lage en bedre løsning denne gangen.
Tre måneder til går, og omtrent samme utfordring dukker opp igjen. Jonas gjør som han pleier - det er kjedelig, men det funker. Diana bruker erfaringen sin fra nå å ha gjort dette to ganger på to ulike måter til å lage et generelt rammeverk som kan brukes til å løse alle lignende oppgaver.
Enda litt tid går, og det dukker opp et problem som ligner på de forrige, men som skiller seg ut på noen sentrale områder. Jonas er nå ganske demotivert, og står i tillegg litt fast fordi han ikke skjønner hvordan han skal løse et par av problemene som er veldig forskjellige fra det han har gjort tildigere. Diana bruker rammeverket sitt, men må endre det på enkelte områder for den nye oppgaven. Hun slipper å bruke tid på de grunnleggende greiene, og lager i stedet et nytt program som modifiserer rammeverket sitt - hun gjør rammeverket programmerbart. Nå kan det brukes til å løse et helt hav av utfordringer.
Dianas arbeidsgiver ser at det hun har laget er så bra at det kan selges som et eget produkt, og gir henne en kraftig bonus.
Jonas blir utbrendt, og begynner på Mac'ern.
Det Jonas driver med kan knapt nok kalles programmering. Han lærer ikke, han løser ikke nye problemer, og kommer ingen vei. Diana, derimot, gjør hele tiden noe nytt, lærer og forbedrer både sine teknikker og resultatet. Det er det hun holder på med som gjør programmering så kraftig og så fantastisk. Det Jonas gjør burde ikke være lov!
Så ikke gjør ting som en datamaskin kunne gjort bedre enn deg. Og ikke tenk at du noen gang skal bli utlært og kunne alt. Med den innstillingen vil du ende opp med å kunne svært lite!