mandag 9. mai 2011 Meninger
Mens jeg spiste frokost i dag morges browset jeg gjennom en del programmeringsforum jeg følger med på. Jeg kom bl.a. over et PHP-spørsmål jeg tenkte jeg skulle forsøke å svare på. Kort oppsummert kunne spørsmålet vært stillt slik:
- Jeg har et assosiativt array som jeg encoder til json. Når jeg så decoder det tilbake ender jeg opp med et objekt som ikke er et array. Hvorfor?
Selv om jeg ikke har kodet noe PHP på et lite tiår, og på den tiden aldri hadde hørt om json, så tok deg meg sansynligvis ikke mer enn 30 sekunder å taste Ctrl+T php json decode ENTER ENTER, og så skumlese meg frem til svaret. Jeg brukte så ytterligere 30 sekunder på å skive et en-setnings svar i forumet med både løsningen og link til informasjonen jeg fant. Case closed!
Senere på dagen fikk jeg takk, og beskjed om at løsningen virket. Flott! En god gjerning på ett minutt.
Enda senere dukket det derimot opp en annen forumist som følte han måtte gi spørsmålsstilleren en pekefinger og skjennepreken (hans egne ord). Han mente vedkommende burde ha lest dokumentasjonen og funnet svaret på dette spørsmålet selv. Pekefingeren var velmenende – å lære seg å lese dokumentasjon er viktig – men jeg følte likevel behov for å stille opp og påpeke at det ikke var galt å stille spørsmålet.
Spørsmålet var velformulert, inneholdt kodeeksempler som illustrerte problemet, og det var tydelig at utvikleren hadde jobbet med dette en stund. Det viste også undring: “Hvorfor er det slik?” Og det finnes ingen dumme spørsmål når det ligger undring bak!
Det er noe annet når man får late spørsmål som mer eller mindre sier “løs dette for meg”. Det var derimot ingen tegn jeg kunne se som antydet at dette var en eller annen skoleoppgave. Spørsmålet var stilt natt til søndag – fyren brenner tydeligvis for programmering, han har bare ikke erfaringen enda. Erfaringen som skal til for å vite hvordan man finner informasjonen man trenger.
Det er mye som virker dumt i ettertid. Mange ting blir trivielle når man kan dem. Men vi må aldri glemme at alt også må læres før man kan det. For dem som ikke har de rette erfaringene enda er ting langt fra så selvfølgelige som de kan være for andre.
Så min oppfordring på søndagskvelden er følgende: Ikke vær redd for å stille spørsmål! Det finnes ingen dumme spørsmål, det finne kun ting du ikke vet eller forstår enda. Og når du har fått litt erfaring: Ikke vær redd for å svare på spørsmål, selv om du føler at man burde vite bedre. Ett minutt av din tid kan hjelpe noen som har sittet og klødd seg i hodet hele natten!
Det orginalet spørsmålet, og svarene, kan du lese her.