fredag 10. desember 2010 Julekalender
De amerikanske ingeniørene J. Presper Eckert og John William Mauchly er kjent for å ha designet en av verdens første digitale datamaskinen sammen. De startet også komersialiseringen av dataindustrien, og ledet firmaet sammen som solgte de første, komersielle datamaskinene. Bak luke 10 finner vi oppfinnerne av ENIAC og UNIVAC.
Echert og Mauchly designet fire datamaskiner sammen. Den første het ENIAC, en forkortelse for Electronic Numerical Integrator and Computer. Mauchly ville egentlig lage en maskin som kunne brukes i meteorologisk forskning, men da andre verdenskrig startet endret han prosjektet. Hæren trengte hjelp til alvorlige mengder med utregninger for å produsere artilleri-tabeller for nye våpen som ble utviklet, og en datamaskin ville selvsagt vært midt i blinken (pun intended).
Mauchly, Eckert og flere andre begynte å jobbe på ENIAC i 1943. Den første, fulle funksjonstesten ble passert i 1945, og to år senere ble maskinen tatt i bruk for å beregne ballistiske baner. Senere ble den brukt som et verktøy under utviklingen av hydrogenbomben.
ENIAC var et fantastisk fremskritt. Den var en Turingkomplett, digital datamaskin som kunne programmeres til å løse mange, ulike problemer. I løpet av ett sekund kunne den utføre 5.000 adderinger, 38 delinger, eller 300 multipliseringer. Den var tusen ganger raskere enn kalkulatorene man hadde på den tiden. Maskinen kunne beregne banen til et artilleriprojektil i løpet av 30 sekunder – en person utstyrt med mekanisk kalkulator ville brukt 20 timer på den samme kalkuleringen, og mulighetene for feil ville selvfølgelig vært større.
Selve konstruksjonen av ENIAC begynte i 1944. Det tok 18 måneder å fullføre maskinen, og den kostet 500.000 dollar – som ville vært mye for en datamaskin i dag, men enormt mye mer den gang. ENIAC veide over 30 tonn, og bestod av 17.468 vakumtuber, 70.000 resistorer, fem millioner loddepunkt, 10.000 kondensatorer, 6.000 manuelle brytere, og 1.500 elektriske releer. Og den tok opp 550 kvadratmeter med gulv.
Hver gang man ville kjøre et nytt program måtte operatørene programmere monsteret ved å vri på brytere og plugge om kabler – et tidkrevende arbeide. Og under kjøring kunne man alltid rissikere at et eller flere vakumrør ville “brenne opp” og stoppe programmet. Det var noe ganske annet å være programmerer på den tiden.
De to kompanjongene begynte arbeidet med å designe en ny maskin allerede i 1944. De kalte den EDVAC, som stod for Electronic Discrete Variable Automatic Computer. Den var mindre og raskere enn ENIAC, og mere “slitesterk” fordi den hadde færre vakumrør. Men den største forskjellen var at programmene kunne lagres på EDVAC.
Mauchly and Eckert lanserte så sin tredje maskin, BINAC, i 1949. Den var stort sett en polert versjon av de forrige maskinene – raskere og billigere. Programmer kunne lagres i maskinen, som i EDVAC, og i tillegg var det den første datamaskinen som brukte magnet-tape. BINAC stod for Binary Automatic Computer, og var den aller første komersielle datamaskinen. Den fungerte derimot ikke skikkelig etter at den var blitt transportert til kunden, og var dermed egentlig en fiasko.
Derfor kalles UNIVAC – ingeniørenes fjerde maskin - den første kommeriselle datamaskinen i USA. UNIVAC stod for UNIVersal Automatic Computer, og ble lansert i 1951.
Wikipedia: ENIAC, EDVAC, BINAC, UNIVAC.