torsdag 2. desember 2010 Julekalender
Hvis én enkeltperson skal kunne kalles "datamaskinens far", så må det være Babbage. Eller kanskje passer "bestefar" bedre. Konseptet om en datamaskin som kan programmeres stammer nemlig fra denne engelske matematikeren, filosofen, oppfinneren og ingeniøren.
Charles Babbage ville lage maskiner som kunne gjøre komplekse, matematiske beregninger. Han var inspirert av de mekaniske kalkulatorene til Blaise Pascal og en annen fyr med høy parykk som het Gottfried Leibniz - men han søkte å lage noe ganske mye mer avansert. Babbages maskiner kan virkelig kalles mekaniske datamaskiner, for den grunnleggende arkitekturen var faktisk svært lik dagens computere.
Den første maskinen Babbage designet kalles the Difference engine. Den ble aldri fullført av Babbage selv, men har blitt bygget i moderne tid, og den fungerte som planlagt.
Men det mest interessante designet er det Babbage kalte the Analytical engine. Hovedforskjellen fra den forrige maskinen var at denne kunne programmeres. Det fantes allerede mekaniske vever som produserte mønstre basert på hullkort. Babbage designet maskinen sin til å lese instruksjoner fra slike kort, og den skulle dermed kunne programmeres til å løse ulike problemer. Hadde maskinen blitt fullført hadde den vært verdens første Turing-komplette maskin. Babbage fikk derimot aldri fullført den analytiske maksinen, men prinsippet lever i beste velgående i dag i våre datamaskiner.
Babbage så selv hvor viktig hans arbeide og ideer var. Det må ha vært utrolig frustrerende å være så nær, men aldri helt å komme i mål. Her er et par sitat:
"You will be able to appreciate the influence of such an Engine on the future progress of science.
I live in a country which is incapable of estimating it."
"As soon as an Analytical Engine exists, it will necessarily guide the future course of science."