Informatisk julekalender: Luke 1


onsdag 1. desember 2010 Julekalender

Denne julen har jeg bestemt meg for å hylle datamaskinens og programmeringsfagets røtter. Historien er full av enkeltpersoner som har hatt en uvurderlig innflytelse på det som i dag har blitt vår digitale hverdag. Yrket mitt hadde ikke vært det samme, det hadde ikke eksister engang, uten innsatsen til disse geniene.

I løpet av adventstiden vil du få presentert 24 av mine helter. Er du musiker har du kanskje et spesielt forhold til Mozart, Elvis Presley eller Michael Jackson. Er du politisk anlagt setter du pris på folk som Solon, Plato, Clinton og Marx. Og elsker du kunst så vet du sikkert det meste om Monet, Van Gogh og Andy Warhol. Jeg er utvikler – programmering er en livsstil for meg – og her vil du lære hvem jeg setter høyest, hvem jeg ser opp til. Gjør deg klar for en skikkelig nerdejul!

Og da er det på tide å åpne den første luken, hvor vi finner…

pascal

Blaise Pascal var et såkalt vidunderbarn. Franskmannen er kjent for sine viktige bidrag innen matematikk og fysikk, og var også forfatter og filosof. Men ikke minst var han en oppfinner av ting med praktisk verdi. En oppfinnelse Pascal står bak som de fleste av oss har stiftet bekjentskap til er sprøyten, som er en praktisk demonstrasjon av det som i dag er kjent som Pascals Lov:

En trykkøkning på en liten del av overflaten til en væske som fyller et lukket kar, gir samme trykkøkning overalt i væsken.

Denne loven utnyttes også i konstruksjoner av f.eks. hydrauliske løftemekanismer og hydraulisk presse, og i hydraulisk utstyr som gravemaskiner, traktorer, heiser, roboter og bremsesystemer.

220px-Arts_et_Metiers_Pascaline_dsc03869Det er også som oppfinner vi datafolk kan hylle Pascal. Blaise var fortsatt tenåring da han i 1642 startet sitt pionerarbeid. Faren var skatteinnkrever, noe som selvsagt innebar mye utregninger. Blaise bestemte seg for å hjelpe faren, og konstruerte verdens første, mekaniske kalkulator. Den kunne addere og subtrahere, og kalles Pascals kalkulator eller Pascaline. Fotografiet til høyre viser en av Blaises orginale maskiner.

Vi kan trekke en direkte linje mellom Pascals kalkulator og dagens moderne prosessorer. På mange måter var det Pascal som satte igang utviklingen av datamaskinen, selv om det tok mer enn tre århundrer å gå fra en mekanisk kalkulator til den første mikroprosessoren, utviklet for en Busicom kalkulator i 1971.

Pascal har også blitt beæret med å få et programmeringsspråk oppkalt etter seg. Språket, som ble utviklet av Niklaus Wirth på slutten av 1960-tallet, ble mye brukt i undervisning av strukturert programmering. Språket utviklet seg siden til å bli objektorientert, og ble veldig populært på 90-tallet i utviklingsmiljøet Delphi. Hovedarkitekten bak Delphi var Anders Hejlsberg, som siden dro til Microsoft hvor han designet C#, som han fortsatt er ansvarlig for.

Her ser du litt Pascal-kode:

program HelloWorld(output);
begin
  Writeln('Hello world!')
end.

Både Wirth og Hejlsberg har i hver sin epoke hatt enorm betydning for utvikling av programmeringsspråk. Men ingen av dem får sin egen luke i denne julekalenderen. Det bør sette forventningsnivået sånn passe høyt tenker jeg.

Til slutt et sitat som sier endel om hvem Pascal var:

"Small minds are concerned with the extraordinary, great minds with the ordinary."


comments powered by Disqus