torsdag 5. mars 2009 Jobb
Etter å ha snakket om parprogrammering i flere år i Contiki, men bare gjort det sporadisk og uten særlig hell, har vi endelig funnet en måte som ser ut til å passe for oss. Inspirert av Corey Haines som reiser rundt og parprogrammerer med alle som vil gi ham husly for natten, har vi prøvd ut parprogrammering ansikt-til-ansikt.
Oppsettet er enkelt: To utviklere sitter ovenfor hverandre. De deler én PC med to skjermer, to tastatur og to mus. Begge skjermene må vise det samme.
På denne måten er utviklerne likeverdige - begge har den samme kontrollen. Det vi ofte opplevde når vi jobbet i par tidligere var at den ene på en måte følte at han trengte seg på. Kun en av utviklerne eide arbeidsstasjonen, og den var ikke tilpasset par-arbeid, slik at den andre ble sittende litt ukofortabelt på siden.
I tillegg til den "nøytrale" maskinen man jobber på er det viktig at utviklerne har en egen maskin hvor de kan gjøre "private" ting.
Den store fordelen med dette nye oppsettet er at man sitter og ser på hverandre. Kommunikasjonen blir mye bedre - sammarbeidet blir en naturlig samtale. I dag hadde vi vår første retrospective etter en hel sprint med ansikt-til-ansikt, og tilbakemeldingen var meget bra. Vi kommer til å fortsette med dette oppsettet på alle utviklingsoppgaver en stund til, før vi tar en vurdering av om det er noe vi ikke behøver å bruke parprogrammering på.