fredag 14. september 2007 Off topic
Forskning.no har en artikkel om Den Lille Istid, som er insteressant for oss som er så opptatte av været og klima for tiden. Her forteller man at dersom du synes sommeren i år var dårlig så skal du vite at fra våren 1315 til høsten 1322 så regnet det nesten uten avbrudd i Nord-Europa.
Og dette var bare starten på den lille istiden. En periode med heftige stormer fulgte, og hadde de hatt TV2 Nyhetskanalen på den tiden så hadde sendingene vært verre enn de er nå - titusener døde i stormer i Januar 1362 i Nederland og Danmark, mer enn 100 000 i stormer i 1421 og 1446 - enorme tall sett i forhold til tidens befolkningsstørrelse.
"Det verste kom imidlertid sist. Perioden fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet markerer den aller kaldeste delen av "istiden". I mer enn 200 år vokste isbreene i Skandinavia og i Alpene, og på Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og på New Zealand."
I begynnelsen av 1800-tallet døde hundretusener av hungersnød, pga. en ektra nedkjøling som skyldes et av historiens største vulkanutbrudd. På 1840-tallet fikk vi potetkatastrofen, der to og en halv million mennesker enten sultet i hjel eller emigrerte til Amerika.
"Denne katastrofen ble igjen gjort til småtteri på 1870-tallet, da kulde og tørke drepte et sted mellom 14 millioner og 18 millioner kinesere og indere."
Global oppvarming ikke nødvendigvis negativt
Dette er et tankekors for alle som er bekymret for at isbreene våre kryper i "gal" retning og at det blir varmere.
Nå skal ikke jeg motsi FNs klimarapport, men som "vitenskapsmann" (i motsetning til politiker) er jeg åpen for diskusjon, og må få påpeke at endring ikke i seg selv er negativt, selv om det er det som ofte "trigger" klima-engasjementet hos folk, fordi de er historieløse og redde for endringer.
I det som kalles middelalderens varmeperiode, fra 800-tallet og opp til den lille istiden, nøt Europa varmt, rolig vær, en klimatisk gyllen tidsalder med sommerlige middeltemperaturer mellom 0,7 og 1,0 grader over gjennomsnittet for det tjuende århundre.
"Befolkningen økte. Det gunstige klimaet muliggjorde norrøne bosetninger på Grønland fra 900-tallet. I Norge dyrket man korn 100 til 200 meter lenger opp i fjellsidene enn i dag, og England var en sterk konkurrent til Frankrikes vinproduksjon."
Artikkelen avslutter med å si at vi fortsatt lever i denne istiden:
"Vi befinner oss for øyeblikket nær midten av en relativt varm periode i en ellers kald tidsalder, en interglasial. Det har vært flere slike de siste 750 000 årene. De store breene trakk seg tilbake for en 18 000 år siden. En gang i fremtiden - noen sier om 23 000 år - kommer de tilbake."
Noen relaterte artikler: