tirsdag 3. juli 2007 Off topic
Igjen har jeg blitt litt opphengt i en del diskusjoner på Ars Ethica, noe som alltid inspirerer meg til å tenke og filosofere om livet og vår eksistens. Den siste tiden har jeg blitt mer og mer klar på min egen filosofi, men før jeg sier noe om den føler jeg det er på sin plass å komme med noen begrepsavklaringer. Det blir ofte endel rot når kristne og ikke-kristne diskuterer:
Ateist
Egentlig en som erklærer at guder ikke finnes og som dermed forkaster Teismen. I praksis er det også mange som bare ikke tror at guder ikke finnes som også kaller seg ateister, uten at de aktivt påstår at guder ikke finnes.
Agnostiker
Enten en som sier at han ikke vet om det finnes guder, eller en som mener at det er umulig å vite om det finnes guder eller ikke.
Humanist (eller Humanetiker)
En som erklærer at mennesker har en verdi, basert på vår evne til å avgjøre rett og galt basert på menneskelige egenskaper - først og fremst gjennom logisk fornuft. Humanisme utelukker ikke religion, men aksepterer ikke en definisjon av rett og galt basert på overnaturlige forklaringer, "tro" eller religiøse tekster.
Relativist
En som ikke tror på absolutte sannheter, alt må ses på utifra en bestemt kontekst - som f.eks. kultur og historie. Relativister mener vi har svært vanskelig for å se noe objektivt på grunn av vår egen forutinntatthet.
Naturalist
(Må ikke forveksles med naturist) En som tror at de fundamentale byggestenene, som alt er laget av og som alt avhenger av, er grunnleggende uten sjel og vilje. Alt som finnes er naturen, og det finnes ingen intelligens som ligger bak som ikke selv bygger på naturlovene.
Man bør være oppmerksom på at det er få av disse begrepene som dermed utelukker hverandre. Det går fint an å være naturalist, relativist, humanist og ateist, men man kan også være naturalist uten å være relativist eller humanist. Begrepene omfatter delvis ulike sider ved den filosofiske diskusjonen. Videre vil jeg definere:
Materialist
En som hevder at det eneste vi med sikkerhet kan si eksisterer er materie; at alt består av materie og at alle fenomener er et resultat av materie som påvirker hverandre. Nært knyttet til reduksjonisme, som hevder at alt man observerer kan reduseres til noen underliggende lover. (Oppdatering: dette regnes som en tidlig/spesiell form for Naturalisme)
Idealist
En som hevder at ideer - eller tanker - enten utgjør hele realiteten eller er en uunnværlig del av realiteten. En verden som består av materielle ting men ingen tanker kan ikke eksistere slik vi oppfatter eksistens. Dette står selvsagt i sterk kontrast til materialismen.
Empirist
En som vektlegger rollen av erfaring, spesielt sansing, for å skape ideer, og som forkaster iboende ideer som ikke er basert på erfaringsgrunnlaget.
Så var det meg da..
Jeg er en naturalist, og dermed også empirist. Vi tror på fornuften - som en naturlig utviklet egenskap til å oppdage, lære og til slutt utnytte metoder som vi oppdager gir oss bedre og bedre konklusjoner og informasjon om oss selv og verden omkring oss.
Vi følger i fotsporene til de greske filosofene Thales, Anaxagoras og Democritus, så dette er ikke noe nytt. Men naturalismen ble forfulgt og til slutt bannlyst av de kristne i middelalderen, og etter dette var fientligheten mot disse tankene svært sterke. Kun med utbredelsen av talefrihet har naturalismen igjen slått rot, og nå er naturalismen mer utbredt enn noen gang, spesielt i de vitenskapelige miljøene. Men totalt sett er vi i mindretall - brorparten av verdens befolkning har et overnaturlig verdensbilde.
Felles for oss naturalister er at vi tror på et univers som ikke er skapt eller "designet". Enten har det alltid eksistert, eller det har et absolutt naturlig utspring. Vi tror også livet oppstod helt tilfeldig og uten planlegging. Vi anser evolusjonsteorien for å være en glimrende, vitenskapelig modell for hvordan artene på jorden har utviklet seg. Men for alle dere evolusjons-motstandere: Evolusjonsteorien omhandler kun dette siste, hvordan artene utvikler seg, ikke hvordan livet eller universet oppstod.
Videre tror vi at vær bevissthet kun er hjernen vår - vi har ingen sjel. Alt "mentalt innhold" - som ideer, teorier, følelser, moral og verdier - eksisterer kun som komputasjonelle konstruksjoner i hjernen vår, og finnes ikke uten oss. Døden er dermed også endelig.., i alle fall med dagens teknologi :)
Dette er alle naturlige konklusjoner utfra vår "læresetning" om å bruke logisk fornuft og observasjoner som grunnlag for alle våre antagelser. Men naturalister flest utleder også noen moralske standpungt...
Lykke
Mange naturalister hevder at det ikke finnes noen verdi som er høyere en menneskelig lykke. Pga. dette bør all adferd orienteres mot det målet; å maksimere lykken samtidig som rissikoen for "ulykke" minimeres. Man sier også at mennesker har utviklet seg som sosiale vesener, som er årsaken til at vi har utviklet kultur og sivilisasjon, og at samfunnet derfor har en ekstra verdi. Jakten på lykke innebærer derfor jakten på et sunt samfunn.
Vi har som sagt nå beveget oss inn på etikk, og det er ikke først og fremst det naturalismen handler om. Påstandene om lykke og betydningen av samfunn faller derimot godt i smak hos de fleste humanister.
Vil du vite mer om naturalismen så kan du lese om den metafysiske naturalismen på WikiPedia, eller du kan lese noen av dens mest profilerte forkjempere: Mario Bunge, Richard Carrier, Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris, and David Mills.